Nytt Kuiperbelteobjekt oppdaget

Akkurat som asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter finnes det et tilsvarende belte kallt Kuiperbeltet utenfor Neptun. Pluto er strengt sett et Kuiperbelteobjekt, men vil nok beholde sin planetstatus av historiske årsaker. Kuiperbelteobjekter kalles også for trans-Neptunske objekter og er en type miniplaneter ikke ulik asteroidene i asteroidebeltet. Tilsammen kjenner vi til over 800 KBOer, de aller fleste oppdaget etter 1992. Fra 2000 har vi oppdaget stadig flere "store" KBOer som har rokket med planetstatusen til Pluto. Spesielt miniplaneten 2003 UB313 har tvunget IAU til å gå grundig til verks for å lage et nytt kategorisystem da den sannsynligvis er større enn Pluto - og med egen måne.

Den nye miniplaneten er det objektet som beveger seg til høyre i bildet (CFEPS)

Buffy, eller 2004 XR190 som den egentlig heter, er blant de 10-20 største KBOene, men fortsatt under halvparten så stor som Pluto. Den har derimot en annen interessant egenskap. Kuiperbeltet starter ikke langt fra Pluto (30 AE) og ut til en ganske skarp grense ved 50 AE. En astronomisk enhet er per definisjon gjennomsnittsavstanden mellom Jorda og Sola (150 millioner kilometer) og er en god måleenhet for å få inntrykk av avstandene i solsystemet.

Vinkelen til baneplanet er større sammenlignet med andre planeter og KBOer (CFEPS)

De få objektene utenfor 50 AE har ofte en eksentrisk bane fordi de har blitt slynget så langt ut av Neptuns gravitasjonsfelt. Nesten alle går så langt inn som 38 AE (nær Neptun) og ut til 50 AE. Sedna er ekstrem, den går fra 76 AE på det nærmeste til 900 AE på det fjerneste. Dette er for langt unna til at Neptun alene kan ha påvirket banen tilstrekkelig. 2004 XR190 er også langt ute, fra 52 til 62 AE, men banen er ikke elliptisk, den er omtrent sirkelformet! I tillegg har baneplanet en uvanlig stor vinkel med resten av solsystemet som ligger noenlunde i samme plan.

Banen til 2004 XR190 er sirkulær, men lengre ut i solsystemet enn teorien tilsier (CFEPS)

Det er hovedsakelig tre modeller som prøver å beskrive egenskapene ved KBOer.

Modell 1 - fremmed stjerne

Denne modellen benytter seg av en stjerne som passerte Sola i solsystemets barndom. Nærkokntakten kan ha rivd med seg de ytterste objektene i solsystemet, slik at de fikk større og med elliptisk bane. Denne modellen passer bra med Sedna fordi den har en stor gjennomsnitlig avstand til Sola.

Denne modellen kan derimot ikke forklare Buffy fordi den er for nær de andre KBOene. Hvis Buffy hadde vært påvirket av en stjerne, ville andre ha blitt det også.

Modell 2 - ekstra planet

En annen modell går ut på at det ble dannet en ekstra planet enn de vi kjenner i dag. Denne ble på en eller annen måte slynget utover i systemet. Den kan ha revet med seg Buffy i "dragsuget".

En slik ekstraplanetmodell vil kunne ha forårsaket banen til Buffy, men ville samtidig forstyrre banen til de andre KBOene som går pent og pyntelig i sirkulære baner.

Modell 3 - Gravitasjonsbølger

Den tredje modellen er mer komplisert. De fleste astronomene tror at Neptun ble dannet mye nærmere Sola enn der den befinner seg i dag. Ettersom Neptun seilte utover, forandret det ytre gravitasjonsfeltet til solsystemet seg på en måte der noen KBOer ble fanget inn og seilte utover i takt med Neptun.

Problemet med Buffy er at den er for langt ute for de spesielle gravitasjonsresonansene. Modellen kan heller ikke forklare banen til Sedna.

Oppdagelsen av 2004 XR190 rokker ved forståelsen av hvordan solsystemet ble dannet. Lenge strevde vi med å finne modeller som kunne forklare hvordan planeter dannes ut av støvskyen rundt protostjerner. Vi er ikke i mål enda, i tillegg kompliseres bildet stadig oftere med nye oppdagelser som for eksempel Sedna og nå 2004 XR190.

Discovery of a Large Kuiper belt object with an Unusual Orbit