Teknologitabbe tvang forskere til å offentligjøre oppdagelsen av den tiende planeten

Det viser seg at det er to forskjellige forskerteam som oppdaget planeten noenlunde samtidig. Astronomene Michael Brown (CalTech), Chad Trujillo (Geminiobservatoriet), og David Rabinowitz (Yale universitet) fant planeten ved hjelp av Samuel Oschin-teleskopet ved Palomar Observatorium. Planetjakten har pågått siden høsten 2001 og til dags dato har forskerne funnet rundt 80 lyssterke objekter i Kuiperbeltet.

Kuiperbeltet ligger utenfor planeten Neptun og er et belte ikke ulikt asteroidebeltet, men i motsetning til asteroider som består hovedsakelig av stein er en KBO (Kuiper Belt Objekt) et digert isfjell (men dette er enda ikke helt sikkert). Pluto er egentlig en KBO og hadde den blitt oppdaget i dag ville den neppe fått status som planet.

Letingen etter KBOs er nesten helautomatisert. Teleskopet tar bilder gjennom natten som så fores til en datamaskin til analysering. Den 8. januar 2005 fant forskerteamet et særdeles lyssterkt objekt. Etter en større leteaksjon fant de den samme lysende prikken på bilder fra oktober 2003. Fordi objektet er så langt ute beveger det seg ekstremt sakte over himmelen. Selv med observasjoner tatt med nesten 2 års mellomrom er i korteste laget til å si noe sikkert. Forskerteamet ville derfor vente til nye observasjoner tatt i høst før de publiserte oppdagelsen offentlig.

Her er banen til den nyoppdagede planeten tegnet inn i solsystemet sammen med Pluto (Michael Brown et al.)

Slik gikk det derimot ikke. Foredrag om oppdagelsen, forberedt til en konferanse i september, lå åpent tilgjengelig på internett. Observasjonsloggene til teleskopet lå også åpent tilgjengelig på internett, og ligger noe åpent på internett tar det ikke lang tid før Google fanger det opp og tilgjengeliggjør det for alle sammen.

En av KBOene som gruppen hadde tenkt å presentere ble funnet den 6. mai 2004 og hadde automatisk fått tildelt navnet K40506A (K(Kuiperbelteobjekt) 2004(år) 05(måned) 06(dag)) og alle som søkte etter K40506A på google kunne finne foredragene som var ment å bli presentert i September!

Flere aviser forteller i dag at siden ble "hacket", men det er feil. Det er også feil at Michael Brown ble "utpresset" og "tvunget" til å offentliggjøre oppdagelsen. personen som oppdaget siden forteller her hvordan han fant loggene og deretter sendte en nysgjerrig mail for å få klarhet i saken. Forskerteamet ble forferdet og så seg nødt til å publisere oppdagelsen.

Nå viser det seg at det ikke bare var Michael Brown og hans kolleger som jaktet på KBOs. En spansk gruppe ledet av J. L. Ortiz hadde også oppdaget en av de tre planetkandidatene. Offentliggjøringen kom bare få dager etter at Michael Brown fikk vite om "innbruddet". Michael Brown forsikrer om at han ikke har noen mistanke til til juksing fra den spanske gruppen. Han følte det likevel var riktig å gå ut med oppdagelsen av de andre to objektene for å være på den sikre siden.

De tre KBOene forskerteamet ville presentere i september (Michael Brown et al.)

På sin personlige hjemmeside oppsummerer Michael Brown hendelsen slik:

"Alt dette skjedde på grunn av et sammentreff mellom tre faktorer: vi brukte den faktiske koden i de offentlig tilgjengelige publikasjonene (dumt av oss), vi regnet ikke med at noen ville oppdage og koble sammen informasjonen med de faktiske observasjonene (naivt av oss), og at noen med astronomisk bakgrunn ville gå så langt som å spore opp dataene (uetisk av den personen). Det er sant at informasjonen var tilgjengelig uten å bryte seg inn på noen hjemmesider. Det er også sant at jeg ikke bestandig låser døren til hjemmet mitt. Jeg håper folk ikke tror det er OK at de kan komme inn og ta sakene mine av den grunn."

Analyser av lyset fra 2003 UB313 tyder på at den har mye til felles med Pluto og består sannsynligvis av både is og stein (Michael Brown et al. )

Hvor stor er planeten?

Grunnen til at Michael Brown ville vente med å offentliggjøre oppdagelsen var antageligvis fordi han ville ha mer håndfaste opplysninger. Istedetfor å si "2003 UB313 er kanskje større enn Pluto", ville han nok foretrukket å kunne si "2003 UB313 er 1.4 ganger større enn Pluto". For å finne den nøyaktige størrelsen trenger vi flere observasjoner. Det vi vet er avstanden og lysstyrken (som er reflektert sollys). Utifra dette kan vi spekulere om størrelsen på planeten.

• Hvis planeten reflekterer 100% av lyset (umulig) er diameteren 2210 km eller 97% av Pluto
• Hvis planeten reflekteter 90% av lyset (som nysnø på Jorda) er diameteren 22330 km eller 102% av Pluto
• Hvis planeten reflekterer 80% av lyset (gjennomsnittet av antarktis) er diameteren 2475 km eller 108% av Pluto
• Hvis planeten reflekterer 60% av lyset (som Pluto) er diameteren 2860 km eller 125% av Pluto
• Hvis planeten reflekterer 38% av lyset (som Charon, Plutos måne) er diameteren 3550 km eller 156% av Pluto

Oppsummering av oppdagelsene

Det er lett å gå seg vill i vitenskapelige navn og benevninger, for ikke å snakke om hvem som oppdaget hva. Her er en liten oversikt:

Objekt	2003 UB313	2003 EL61	2005FY9
Oppdager	Brown, Trujillo, Rabinowitz	Ortiz et al.	Brown, Trujillo, Rabinowitz
Størrelse(*)	Større enn Pluto!	~1/2 Pluto	~1/2 Pluto
Avstand i dag	97 AU	52 AU	52 AU
Periode	560 år	285 år	307 år

(*) En AU (Astronomical Unit) er gjennomsnittsavstanden mellom Jorda og Sola. Jorda har derfor en avstand på 1 AU per definisjon. Mars har en avstand på ca. 1.5 AU. Pluto er nesten 40 AU unna.

Melding fra personen som blir anklaget for å ha "hacket" seg inn på sidene

Michael Browns hjemmeside med mer informasjon om planeten