Sola og Planetene

Utforskningen av Venus

2005-11-06
Den første vellykkede romsonder som besøkte Venus var American Mariner 2 som passerte Venus i 1962. Den fant ut at Venus ikke har noe magnetisk felt og målte planetens varmestråling i mikrobølger.

Etter et mislykket forsøk med romfartøyet Venera 1 i 1961 og Zond 1 i 1964, lyktes Sovjet med å kræsjlande sonden Venera 3 på Venus som da ble det første menneskelagde objektet til å lande på Venus. Flere ekspedisjoner fra både USA og Sovjet fulgte tett i tett på 1960- og 1970-tallet. I 1969 landet Venera 9 og tok de første bildene av overflaten.
Det første bildet tatt fra overflaten på Venus (NASA)
Det første bildet fra overflaten av Venus ble tatt av den sovjetiske romsonden Venera 9 (NASA)
Venera 13 gjorde flere forsøk på overflaten av Venus og tok også fargebilder i 1982. I 1985 slapp probene Vega 1 og Vega 2 ballonger som fløt 53 kilometer opp i atmosfæren for henholdsvis 46 og 60 timer og hadde da reiset 1/3 rundt planeten. De målte vindhastighet, temperatur, trykk og skytetthet.
Venus i farger venera 13
Det første fargebildet fra overflaten av Venus tatt av den sovjetiske romsonden Venera 13 (NASA)
Den siste proben som hadde Venus som hovedmål var Magellan som ankom planeten 19. august 1990. Den kartla 98% av overflaten med radar med en oppløsning på rundt 100 meter. Etter fire år falt den, etter planen, inn i atmosfæren der mye av sonden fordampet. Noen deler kan ha truffet overflaten.
Venus sett fra Magellan
NASAs romsonde Magellan kartla 98% av Venus' overflate i stor detalj (NASA)
Flere romsonder har passert Venus på vei ut i solsystemet. Hvis det utføres på riktig måte kan en slik passering fungere som en gravitasjonssprettert som akselererer romsonden til hastigheter som vanskelig kunne ha blitt oppnådd kun med rakett og det drivstoffet som det ville ha krevd. Cassini-Huygens passerte faktisk Venus to ganger.

Veneraekspedisjonene fant spor av lyn i atmosfæren. Galileo, som passerte Venus på vei mot Jupiter tidlig på 1990-tallet, fant også tegn på lynaktivitet, men Cassini som passerte 60 ganger nærmere enn Galileo fant ingen stråling som kunne stamme fra lyn.