Hubble
Ikon Romteleskopet Hubble

Hubble kan være reddet!

2005-05-16
NASA har ikke hatt det enkelt de siste årene. Budsjettkutt og flere mislykkede prosjekter gjorde at de mistet interessen hos publikum. Mange begynte å stille spørsmål til hvordan NASA fungerte som organisasjon, spesielt etter ulykken med romskipet Columbia som eksploderte på vei tilbake til Jorden 1. februar 2003 der 7 astronauter mistet livet.

I et forsøk på få NASA på beina igjen annonserte George W. Bush sin plan for utforskningen av rommet, "the Vision for Space Exploration". Den internasjonale romstasjonen ISS skal bygges ferdig innen 2010, nye sonder skal tilbake til Månen innen 2008, og mennesket skal tilbake innen 2020. Det er også planer om å besøke Mars, både med robotfartøy og bemannede ekspedisjoner. Dette var strålende nyheter, USA skulle gjenerobre rommet! Problemet var bare at NASA ikke fikk ekstra penger til å gjennomføre de nye planene. Bush administrasjonen har til og med sagt at de ikke vil øke bevilgingene på flere år. Hva gjør man da? Jo, man kutter i prosjekter som ikke er direkte relatert til utforskningen av Månen og Mars.

Et klokt valg?

Romteleskopet Hubble ble skutt opp i 1990 og hadde nettopp 15 års jubileum. Dessverre begynner teleskopet å bli gammelt, for gammelt. Spesielt er det gyroskopene som Hubble bruker til å navigere og holde nøyaktig posisjon når den tar bilder som er i ferd med å bli ødelagte. Batteriene trenger også å skiftes ut. Etter ulykken med Columbia ble det stans i all romfergetrafikk og den tidligere direktøren ved NASA, Sean O'Keefe, annonserte i 2004 at en reparasjon av Hubble ville bli for dyr og for farlig. Hubble skulle derfor tas ut av banen og styrtes i havet på en kontrollert måte. Avgjørelsen skapte furore både blant astronomene og mannen i gata og O'Keefe skapte på nytt dårlig PR for NASA. Sean O'Keefe resignerte stillingen som direktør i desember 2004 og noe det siste han gjorde var å søke om 1.8 milliarder kroner for å bygge et romskip som skulle "senke" Hubble.
Ørnetåken
Ørnetåken (NASA)
Den nye direktøren, Mike Griffin, er i motsetning til sin forgjenger fast innstilt på å redde Hubble. Det er bare en måned siden han tok over roret og annonsert allerede på torsdag en revidering av budsjettet. På grunn av visjonen til Bush, og uteblivelsen av ekstra budsjettpenger, må pengene tas fra andre prosjekter. Dette er i bunn og grunn det samme som skjedde når Sean O'Keefe bestemte at Hubble skulle skrapes. Denne gangen er det prosjektene "the Space Interferometry Mission" og "the Terrestrial Planet Finder" som skal ofres. Begge prosjektene har som mål å finne planeter rundt andre stjerner enn Solen, såkallte ekstrasolare planeter (eller bare exoplaneter), til og med planeter som ligner på Jorden. Potensialet i disse prosjektene er enorme.

Hubble er kanskje det astronomiske instrumentet som har utrettet mest i historien. Det finnes flere store men relativt ukjente romteleskop, Chandra og Spitzer. Hubble derimot, har de aller fleste hørt om eller sett noen av bildene det har tatt. Å ta livet av Hubble har blitt sammenlignet med å ta livet av Bambi. En kan derfor lure på om Mike Griffin bestemt å redde Hubble for å gjøre NASA mer populær blant publikum?
Virvelstrømgalaksen
Virvelstrømgalaksen (NASA)
Det vil antageligvis koste mellom 6 og 12 milliarder kroner å reparere Hubble. Arvtageren til Hubble, "the James Webb Telescope", er planlagt å skytes opp i 2011 og har en prislapp på "bare" 5 milliarder kroner. Det vil kunne ta skarpere bilder enn Hubble og koste mindre. Ny teknologi gjør det også mulig å bygge gigantiske teleskop på Jorden som kan ta bilder som er mye bedre enn Hubble. De vil ta mellom 10 og 15 år å lage, men vil koste bare 8 milliarder kroner. Det finnes altså andre prosjekter som ville gitt oss minst like gode observsjoner som Hubble for en rimeligere penge.

Om Griffin gjør et klokt eller strategisk valg, er det sikkert at hvis Hubble blir reparert vil vi få flere år med nye fantastiske observasjoner.
Rester etter en supernova
Rester etter en supernova (NASA)

Noen av NASAs mislykkede prosjekter

Mars Climate Orbiter skulle gå inn i bane rundt Mars og observere atmosfære og klimatiske forhold. Under innflyvningen kom den for langt ned mot overflaten, bare 57 km mot 140-150 km som var planlagt. Trykket og friksjonen fra atmosfæren ødela romfartøyet helt. I ettertid fant man ut at en del essensielle data var oppgitt i imperiske enheter (pund og fot) mens navigasjonsteamet trodde det var metriske enheter (kilo og meter).

Mars Polar Lander skulle lande på Mars og undersøke klimaet på bakkenivå. Antageligvis førte vibrasjoner under nedfarten til at rakettmotoren slo seg av 40 meter over bakkenivå som resulterte i at sonden krasjlandet og ble ødelagt.

Deep Space 2 fløy sammen med Mars Polar lander, og besto av to sonder. Planen var at de skulle krasjlande og borre seg ned i bakken. Alt gikk tilsynelatende etter planen helt til de nådde Mars, da forsvant all radiokontakt. Enten var underlaget for hardt slik at sondene ble knust i sammenstøtet, eller så var batteriene utladet og radiosenderen død.