Artikler

Stairway to heaven?


Et nytt bilde tatt av NASAs romteleskop Hubble viser overraskende nye detaljer ved en av de mest spesielle planetariske tåkene i Melkeveien.
Stigetåken
Den røde rektangeltåken slik den ser ut for Hubble. (NASA; ESA; Hans Van Winckel (Catholic University of Leuven, Belgium); og Martin Cohen (University of California, Berkeley))
Den planetariske tåken har betegnelsen HD 44179, men er også blitt kalt "The Red Rectangle Nebula" (den røde rektangeltåken) på grunn av den unike fargen og formen. Det nye bildet tatt av romteleskopet Hubble viser hvordan rektangeltåken virkelig ser ut.

"De er ikke rektangler," sier Cohen ved universitetet i California i et intervju med space.com. "De er "vinglass" plassert bunn-mot-bunn med stjernen der bunnene ville ha vært i kontakt."

Med litt fantasi kan det nesten se ut som to stiger som går opp til stjernen i sentrum der hvert vinglass er et trinn på stigen. De markerte trinnene kan bety at stjernen i sentrum ikke sender ut en jevn strøm av gass men snarere litt gass nå og da i perioder.
Stigetaken
Nærmere undersøkelser viser komplekse strukturer i tåken. (NASA og A. Feild (STScI))
Stjernen i sentrum er et eksempel på hva som vil skje med vår egen stjerne. Når den nærmer seg slutten vil den kaste av seg de ytterste lagene med gass og danne en planetarisk tåke.

På stjernen i bildet startet prosessen for omtrent 14.000 år siden, og om et par nye tusen år vil stjernen ha mistet så mye av gassen at kun den ekstremt varme kjernen er igjen. Det meste av lyset vil stråles som ultrafiolett lys inn i den omringliggende tåken og gasspartiklene vil begynne å gløde.

Det er egentlig først nå det er en planetarisk tåke og resultatet vil være et virkelig vakkert syn. I øyeblikket er ikke stjernen varm nok til å få gassen til å gløde. Det vi ser nå er reflektert stjernelys. Rødfargen skyldes antageligvis molekyler i tåken men det er enda usikkert akkurat hvilke molekyler det er snakk om.

Formen på planetariske tåker varierer veldig og det er enda ikke helt sikkert akkurat hva som forårsaker de forskjellige effektene.

"Hemmeligheten med den røde rekangeltåken er at det er en dobbelstjerne," sier Van Winckel som leder arbeidet.
Article image
Den røde rektangeltåken slik den så ut i 1994. (Anglo-Australian Telescope fotografi av David Malin)
I sentrum av tåken er det to stjerner som går i bane rundt hverandre hver 10.5 måned. Den største stjernen går snart tom for "drivstoff" og vil ese ut til å bli en rød kjempe.

Vår sol vil gjøre akkurat det samme om noen milliarder år. Den nye sola vil ese til å bli større enn banen til jorden, de innerste planetene vil fordampe i prosessen.

Inne i den røde rektangeltåken er den røde kjempen blitt så stor at de ytterste lagene river seg løs og trekkes mot kompanjongstjernen og danner en bro av gass mellom dem. Tilslutt mister den røde kjempen kontrollen og den kaster stadig av seg mer og mer gass. Tilslutt er det bare kjernen av den opprinnelige stjernen igjen. Nå som stjernen har kvittet seg med så mye materie vil den dele skjebnen til mindre stjerner. Den vil skinne svakere og svakere til den slukner og tåken vil til slutt mørklegges.
Article image
Simulering som viser hvordan den røde rektangeltåken kunne ha oppstått. (ESA og Vincent Icke (Leiden Universitet, Nederland))