Den brune dvergen har fått navnet OTS 44 og er bare 15 ganger større enn Jupiter. Den minste brune dvergen vi kjente til fra før med en slik støvskive var 25-30 ganger massen til Jupiter.

En artists fremstilling av støvskiven rundt den brune dvergen OTS 44. (NASA/JPL-Caltech/T. Pyle (SSC))

Disse stjernene er en slags mellomting mellom stjerne og planet, uten å være noen av delene. Som andre stjerner finner vi dem ofte isolerte og alene. Planeter går, så langt vi vet, bestandig rundt en Stjerne. Som andre planeter er brune dverger for små til å fusjonere hydrogen. Alle stjerner begynner livet ved å fusjonere hydrogen.

Asteroider og Kuiper-objekter

Før i tiden var ting mye enklere. Så du et lysende punkt på himmelen som bevegde på seg var det en planet. Resten var stjerner. Også stjerneskudd da, men de var i en kategori for seg. Dette systemet funket utmerket frem til 1801 da et nytt objekt, Ceres, ble oppdaget like utenfor banen til Mars. Et annet objekt, Pallas, ble oppdaget i 1802 og ikke lenge etter hadde vi funnet tusenvis av mini-planeter som gikk i bane mellom Mars og Jupiter. Siden de var så små og så mange var det "klart" at dette ikke var planeter. Selv om de bevegde seg på himmelen og ikke var stjerner, fikk et eget navn asteroider. Asteroide betyr faktisk "stjerneformet" fra Gresk aster (stjerne) og -eidos (form) og ble brukt første gang i 1840. Per 19 januar kjenner vi til 96.154 asteroider. Det finnes sannsynligvis flere millioner av dem og vi tror de stammer fra støvskiven som omhyllet Solen og ble til planetene vi kjenner for noen milliarder år siden.

En mosaikk av flere bilder som viser asteroiden EROS fra en avstand på kun 355 kilometer. Bildet ble tatt 23. Februar 2000 og viser detaljer helt ned til 35 meter. (NEAR)

Historien om oppdagelsen av Pluto fortjener en artikkel alene, men kort sagt ble den oppdaget i 1930 og ingen var i tvil om at dette var en planet. Så gjentar historien seg. I 1992 oppdaget astronomer en hel mengde objekter som ligger utenfor banen til Neptun! Etterhvert ble det klart at de nye objektene var en del av Kuiper-beltet, en ring av isrester fra nevnte støvskive. Man antar at de aller fleste kometene vi kjenner til stammer fra Kuiperbeltet.

Denne oppdagelsen førte til et problem. Var Pluto virkelig en planet eller burde den heller være et Kuiper-objekt? Den 3. Februar 1999 hadde man oppdaget asteroide og Kuiper-objekt nummer 10.000. For å feire begivenheten foreslo den Internasjonale Astronomiske Unionen, som har ansvaret for å lage definisjoner og sette navn på ting i universet, å gi Pluto "dobbelt pass" slik kunne Pluto være både en Planet og et Kuiper-objekt. En journalist fikk snusen i denne saken og det ble slått opp i media som en kjempesak: IAU vil ikke at Pluto skal være planet. Dette resulterte i et hav av følelser blant folk. Barn sendte mengder av sinte og gråtkvalte brev til både IAU og NASA og bønnfalt dem om å la Pluto være! Det ble etterhvert så mye oppstyr at IAU måtte komme med en pressemelding der de forsikret at det aldri hadde vært snakk om å ta bort planetstatusen fra Pluto, bare å gi den en Kuiper-status i tillegg!

I tilfellet noen fortsatt skulle være i tvil: Pluto er og vil fortsette å være en planet!

I de siste par årene har vi funnet andre store Kuiper-objekter; Quaoar, Sedna med flere. Noen kuiper-objekter har fått et egen klasse, såkalte cubewanos, og er store isklumper som ikke påvirkes av de ytre planetene. De er med andre ord kometer som aldri vil bli kometer. Nanet stammer fra den første cubewanos: QB1-os. Quaoar er en cubewanos.

Planeter + Stjerneer = Plerner?

Jupiter har ofte blitt kalt en mislykket stjerne da den er så massiv og består hovedsakelig av hydrogen i forskjellige former (metallisk-, flytende- og gassform). Det har derimot aldri blitt mer enn et kallenavn fordi Jupiter var unik og ikke trengte videre klassifisering.

En mosaikk av to bilder som viser asteroiden Gaspra. Bildene er tatt av romfartøyet Galileo fra en avstand på 5300km den 29. Oktober 1991. (NASA)

I 1989 ble den første ekstrasolare planeten oppdaget. Det viste seg derimot å være falsk alarm.

I 1992 ble den første ekstrasolare planeten oppdaget. Den går i bane rundt en pulsar med det beskrivende navnet PSR 1257+12 og var begynnelsen på en ny æra med store astronomiske opdagelser. Per 31. Januar 2005 kjenner vi til 139 ekstrasolare planeter. De som hadde håpet på å finne en ny jordklode ble derimot skuffet. For å oppdage små planeter som Jorden trenger vi bedre instrumenter enn i dag. Det finnes dog en del nye lovende teknikker (På jakt etter exoplaneter), men alle ekstrasolare planeter vi kjenner til i dag er flere ganger større enn Jupiter og er på en måte mer "mislykket" enn Jupiter selv.

Slik finner vi støvskyen. Støvskyer og brune dverger lyser med ulik styrke på forskjellige bølgelengder. Spekteret til OTS 44 ser ut til å være en kombinasjon av to spekter, et for en støvsky og en for en vanlig brun dverg.(NASA/JPL-Caltech/Harvard-Smithsonian CfA)

Skillet mellom planeter på størrelse med Jupiter og andre stjerner blir stadig mindre. Den største ekstrasolare planeten vi kjenner til er HD 136118 og er nesten 12 ganger større enn Jupiter. Er dette egentlig en stjerne? Den nyoppdagede brune dvergen OTS 44 er bare 15 ganger større enn Jupiter og har sitt eget gryende planetsystem. Går grensen på 13? 14,5? Dette er et spørsmål vi er nødt til å avklare.

På leting etter nye klassifiseringssystem kan vi tenke oss tre kriterier: hvordan det oppsto, hva det går i bane rundt, og størrelse.

Det første problemet oppstår allerede på der første punktet. Det er ikke bestandig lett å si hvordan brune dverger ble til. Vi kan derfor legge til et kriterium om at "det" også må gå i bane rundt en Stjerne. Her kommer vi tilnake til problemet med OTS 44. Den brenner ikke hydrogen, altså er det ikke en stjerne. Den har det som etterhvert kan bli til et planetsystem og den er "alene", dvs. ikke i bane rundt en annen stjerne.

Ved 13 jupitermasser skjer der heldigvis noe spesielt. Stjernen, planeten, eller plernen om du vil, er stor nok til å fusjonere deuterium! Deuterium er en isotop av hydrogen, også kjent som tungtvann, men energien som utvinnes i fusjon mellom Deuterium kan ikke sammenlignes med hydrogen i vanlige stjerner. Dette hjelper til en viss grad men alt vil falle i grus den dagen vi oppdager en plerne, en stjerne/planet med 13 ganger Jupiters masse, i bane rundt en annen Stjerne som en del av et planetsystem.

Gibor Basri ved universitetet i California, Berkeley, mener å ha funnet et fornuftig klassifiseringssystem: En planet er et sfærisk object som ikke er i stor nok til å sette i gang fusjonsprosesser i kjernen, og som er blitt til i bane rundt et annet objekt som er stor nok til å ha fusjonsprosesser i kjernen.

En ting er ihvertfall sikkert. Det er ikke siste gang vi hører om brune dverger med planetsystemer og nye ekstrasolare planeter med flere ganger jupiters masse. Stadig bedre instrumenter og nye teknikker vil føre til et hav av nye oppdagelser.

Men Pluto er safe. Ingen tuller med Pluto.

Astronomers Discover Beginnings of 'Mini' Solar System

Planetquest