Nærkontakt med kjempen Saturn

Saturn sett fra Cassini, oktober 2002. Avstanden er nå 285 millioner kilometer (nesten 2 ganger avstanden jorda-sola) Credit: NASA/JPL/Space Science Institute

Romfartøyet Cassini er nå kun få dager fra punktet der gravitasjonskraften fra saturn blir større enn gravitasjonskraften fra sola. Den 1 juli vil den tenne raketter som skal senke farten slik at den går inn i bane rundt den enorme gassplaneten. Vi har besøkt saturn før, for over 20 år siden, da romfartøyene Voyager 1 og Voyager 2 suste forbi på vei ut av solsystemet. Cassini, derimot, vil fortsette å gå i bane rundt saturn til batteriene er tomme. Til slutt vinner gravitasjonskraften og romfartøyet vil falle ned og forsvinner i dypet av planeten.

Vi vet ikke hvordan saturns kjerne er men det består sannsynligvis av eksotiske tilstander av metallisk hydrogen.

Det er nå 235 dager til Cassini er fremme. Bildet er tatt 9. november 2003, 111.3 millioner km fra saturn (litt mer enn to- tredeler av avstanden jorda-sola) Credit: NASA/JPL/Space Science Institute

Forfatteren Arthur C. Clarke skrev i serien "The Space Oddyssey" at kjernen i jupiter var en diamant på grunn av de høye temperaturene og det enorme trykket. Hvem vet, kanskje saturn også skjuler en kjempediamant?

Saturn er en av kjempeplanetene i solsystemet vårt. Den er over 9 ganger større enn jorda og er nesten 10 ganger lengre fra sola enn det jorda er. Cassini ble skutt opp 15 oktober 1997 men det er først nå den begynner å nærme seg, over 6 år senere.

Saturn er mer enn 9 ganger større enn jorda og befinner seg omtrent 10 ganger lengre unna sola enn jorda. Likevel er den godt synlig på natthimmelen med det blotte øyet.

Kun 95 dager igjen. Bildet er tatt 27 mars 2004, kun 47,7 millioner km fra kjempeplaneten (nesten en- tredel av avstanden jorda-sola) Credit: NASA/JPL/Space Science Institute

Saturn er en gassplanet men er kanskje mest kjent for den karakteristiske ringen som kan ses med en god kikkert. Å se saturn og ringen med egne øyne er virkelig et syn man sent glemmer. Ringen er i virkeligheten flere små smalere ringer som består av frittflyvende steiner og isklumper. Cassini vil faktisk fly mellom to slike smale ringer på vei inn til jupiter. Proposjonene til ringene gir en ny mening av ordet "tynn" - ringene måler hele 274,000 km på tvers men de er bare noen titalls meter tykk. Til sammenligning ville en 274.000 km lang hundrelapp være 23 mil tykk!
Saturn hadde ved siste opptelling 31 måner og Cassini skal studere flere av dem på nært hold. Fra Voyagerekspedisjonene fant vi at flere av saturns måner er unike og spesielle. Enceladus er det mest reflekterende legemet i solsystemet, Mimas og Tethys har begge store kratere på overflaten, Dione og Rhea viser gåtefulle streklignende formasjoner på overflaten. Cassini vil ta bilder som er 40 ganger skarpere enn de Voyager tok for over 20 år siden og vil dermed kunne skjelne detaljer som er 50 meter eller større.

Credit: NASA/JPL-Caltech. I tillegg til en rekke vitenskapelige instrumenter har Cassini også med seg en DVD med 616.400 underskrifter samlet inn fra 81 land verden over. Flere personer i Norge sendte inn signaturen og det norske flagg er også avbildet

Cassini er egentlig to romfartøy. I desember i år vil en del av romfartøyet, Huygen, separeres fra Cassini for å ta en nærmere titt på Titan. Titan er den største månen i solsystemet, over dobbelt så stor som vår måne. Et av oppdragene til Voyager i 1980 var nettopp å studere Titan. Romfartøyet var på det nærmeste bare 4000 kilometer fra overflaten og i løpet av få minutter lærte vi mer enn de 300 foregående årene. Med Huygen håper romfartsorganisasjonene å gjøre et like stort hopp videre, den skal nemlig gå inn for landing. Huygen blir slik det første menneskelagde gjenstanden som lander på et legeme i det ytre solsystem. Grunnen til at vi vil lære mer om akkurat Titan er at den minner mye om hvordan jorda var i sin barndom og ved å ta prøver i atmosfæren kan vi kanskje lære mer om hvordan liv oppstår.

Cassini er med sine 5.4 tonn det største interplanetariske fartøyet som er bygd noensinne. Underveis vil den for det meste være i dvalemodus, bare hver 6. måned vil den våkne for å sjekke at alt er i orden. De tre bildene viser hvordan saturn har fortonet seg når Cassini våknet opp i oktober 2002, november 2003 og nå i mars 2004. Dette er det siste bildet der hele saturn får plass. Fra nå av vil den være større enn synsfeltet til kameraet ombord romfartøyet. Cassini er et samarbeid mellom NASA, den Europeiske Romfartsorganisasjonen ESA og den Italienske Romfartsorganisasjonen ASI.

Sola og de 9 planetene i solsystemet vårt. Fra venstre: merkur, venus, jorda, mars, jupiter, saturn, uranus, neptun, pluto. Credit: Agnar Ødegård