Melkeveihelg på VitNytt: Nye satellittgalakser til Melkeveien oppdaget

Den første ble oppdaget i retning av konstellasjonen Canes Venatici (Jakthundene) av SDSS-II forsker Daniel Zucker ved Cambridge University (UK). Kollegaen Vasily Belorukov oppdaget den andre i konstellasjonen Bootes (Bjørnepasseren).

"Jeg studerte et kart fra undersøkelsen av fjerne stjerne på den galaktiske nordhimmelen og fant en overtetthet av stjerner," forklarer Zucker. "Ved nærmere undersøkelser viste det seg å være en hittil uoppdaget dverggalakse. Den ligger omtrent 640.000 lysår unna vår egen Sol. Det er den fjerneste satellittgalaksen til melkeveien som er oppdaget til nå." Selve Melkeveien er rundt 100.000 lysår i diameter.

Zucker sendte en epost til Belokurov med nyheten, og, oppdagelser kommer sjelden alene, Belokurov sendte en epost tilbake med oppdagelsen av en ny og enda svakere dverggalakse. Den andre galaksen i Bootes, som Belokurov kaller "Boo" (evt. "BØ"), viser en forvridd struktur som tyder på at den allerede er i ferd med å bli ødelagt av gravitasjonskraften til Melkeveien.

En kunsters fremstilling av vår egen galakse Melkeveien (NASA)

Selv om dverggalaksene ligger vel innenfor vår eget kosmiske nabolag er de vanskelige å oppdage da de er så svake. Faktisk, galaksen i Bootes er den svakeste galaksen som har blitt oppdaget, med en lysstyrke tilsvarende 100.000 Soler. På grunn av avstanden (640.000 lysår) er den nesten usynlig for alle bortsett fra de sterkeste teleskopene. Den forrige rekordholderen i "svakhet" ble oppdaget i SDSS-II observasjonsdata i fjor - Ursa Major.

Oppdagelsen av små satellittdverggalakser i bane rundt Melkeveien er viktig for å avklare spørsmålet om mørk materie. Den ledende teorien sier at Melkeveien er omringet av en halo med klumper av mørk materie. De burde alle være massive nok til å fungere som en minimelkeveihalo med en dverggalakse i sentrum. Til nå har vi derimot funnet bare 10 dverggalakser rundt Melkeveien, langt mindre enn teorien tilsier. Håpet er at SDSS-II fører til flere oppdagelser av dverggalakser.

"Det er som å vaske etter gull. Utsikten over himmelen er enorm, og vi ser kun etter bittesmå klumper av stjerner," forklarer Wyn Evans, astronom ved Cambridge University og medlem av forskerteamet ved SDSS-II. Oppdagelsen og studien av disse minigalaksene er virkelig viktig. Ved å se på strukturen og bevegense, kan vi lære mye om egenskapene til mørk materie, og samtidig måle massen til gravitasjonsfeltet til Melkeveien bedre enn vi kan i dag.

New Milky Way Companions Found