Definisjoner
Hipparkos

Magnituder og størrelsesordner (lysstyrke)

2004-10-22
Astronomer måler lysstyrke i "magnitudes", direkte oversatt til "størrelsesordner" på norsk. Dette systemet stammer fra Hipparchos (190BC-120BC) som lagde den første stjernekatalogen i historien. Han noterte ned posisjon og lysstyrke på rundt 850 stjerner!
For at observasjonene skulle gi mening fant han opp et system der den sterkeste stjernen på himmelen fikk lysstyrke 1 (størrelsesorden 1). Svakere stjerner fikk størrelsesorden 2, 3 og så videre helt ned til 6. Størrelsesorden 6 var det svakeste han kunne se - teleskopet var ikke funnet opp enda. Fra nå av kaller jeg "størrelsesorden" for "mag".
Hipparchos (190BC - 120BC)
Dette systemet har overlevd frem til i dag og en av de viktigste oppgavene i astronomien i dag er å nettopp bestemme lysstyrken på forskjellige objekter. I dag kan vi måle lysstyrken objektivt og nøyaktig ved hjelp av digitale instrumenter. I tillegg er stjernen Vega definert til å ha mag 0 og gapet mellom hver magnitude tilsvarer en lysforskjell på 2.512 ganger. Det betyr at ei stjerne med mag 1 er 100 ganger med lyssterk enn ei stjerne med mag 6 fordi 2.512^5=100. Mag 6 er fortsatt grensen for hva vi kan se med det blotte øyet. I byer med mye lysforurensning kan det hende du ikke ser mer enn stjerner med mag 4. Har du ikke sett stjernehimmelen fra fjellet en mørk natt har du gått glipp av noe, synes er fantastisk!
Svært lyssterke objekter kan til og med ha negative verdi. Stjernen Sirius har for eksempel mag -1.58, Venus kan bli så lys som mag -4.4 og sola har mag -26. Mange vil kanskje si at dette systemet virker unødig komplisert og tungvint, og de har helt rett, men slik er det bare. Det hadde kanskje ikke vært særlig mer praktisk å oppgi lysstyrken i Watt heller. Hubbleteleskopet kan oppdage stjerner med magnitude helt ned til mag 30. Stjernene i karlsvogna er 150 milliarder ganger sterkere enn et objekt med mag 30 som gjør at Hubbleteleskopet kan se over enormt lange avstander.
Vi snakker også gjerne om absolutte størrelsesordner. Observerte lysstyrke er fint hvis man lurer på om for eksempel ei stjerne er synlig på himmelen, men det sier ikke noe om selve stjernen. Den absolutt størrelsesordnen forteller oss hvor lyssterk objektet ville ha vært hvis det befant seg i en avstand på 10 parsec eller 32.6 lysår. Sola som har en observert mag på -26.8, har bare en absolutt mag på omtrent 4.8. Den ville med andre ord vært knapt synlig på 32.6 lysår sett fra en storby på jorda. Observert mag og absolutt mag brukes blant annet til å bestemme avstander.
Objekt Størrelsesorden (mag)
Sola -26.8
Fullmåne -12.6
Venus -4.4
Jupiter -2
Sirius -1.44
Vega 0
Saturn +1
Stjernene i Karlsvogna +2
Uranus +6
Neptun +8
Pluto på sitt sterkeste +14
Følsomheten til teleskopet i Kitt Peak +24
Følsomheten til The Hubble Space Telescope +30