Månen
Ikon Smeltet Månestøv

Månegressklipper

2005-11-11
I artikkelen Slik kommer vi oss tilbake til Månen, kan vi lese om den nye raketteknologien NASAs holder på å utvikle i forbindelse med "The Vision for Space Exploration" og permanente månebaser. Raketter er derimot bare halve moroa, andre teknologier er nødvendige hvis vi skal klare å overleve når vi endelig har kommet frem.
I tillegg til Kosmisk stråling, er månestøv et veldig stort problem. Det finmalte støvet fester seg til alt, trenger seg inn i låsmekanismer, dører og sliter ned romdrakter som et sandpapir. Månestøv blir også lett elektrostatisk og kan flyte opp fra overflaten og sette seg fast på visir og kameralinser. Det kan til og med være giftig.

Så hva kan man gjøre? Larry Taylor, en anerkjent professor ved University of Tennessee, har en ide: Ikke prøv å fjern det - smelt det om til noe nyttig!

"Jeg er en av de merkelig personene som liker å legge ting i mikrobølgeovner for å se hva som skjer," innrømmer Taylor foran hundrevis av forskere ved Rådgivningsgruppen til Utforskningen av Månen (Lunar Exploration Advisory Group, LEAG) forrige måned.

Han har bl.a. prøvd eksperimentert med et stykke "Irish Spring soap" som raskt ble deformert til et "avskyelig monster". Taylor har også vært så heldig å kunne leke seg med månestøv, som selvfølgelig måtte testes i mikro'n. Han oppdaget da at det smeltet etter bare 30 sekunder på 250 watt.
Smeltet månestøv
Smeltet månestøv (Taylor)
Årsaken ligger i støvets bestanddeler. Månestøvet, eller Regolitt, produseres når mikrometeoritter pløyer inn i månestein og sand med hastigheter på flere titalls kilometer i sekundet og smelter det om til glass. Glasset inneholder små partikler av jern, såkallt "nanofasejern". Det er disse bittesmå jernbitene som fanger opp mikrobølgene og smelter sammen støvet til større klumper.

Slike uvanlige oppdagelser kan føre til mildt sagt spesielle oppfinnelser i hodet på en litt uvanlig forsker.

"Se for deg en vogn utstyrt med magnetroner (som sender ut mikrobølger), festet som en tilhenger bak et kjøretøy. Med den rette energien (Watt) og frekvensen, kan en astronaut kjøre rundt og "sementere" overflaten ned til en halv meter - så kan han endre innstillingene og lage en glassbelagt vei som bare er noen centimeter tykk," foreslår Taylor.

"La oss si at du vil ha et radioteleskop," fortsetter han. "Finn et passende rundt krater og kjør "mikrobølgegressklipperen" opp og ned kraterkanten for å få en jevn og uniform overflate. Heng en antenne fra midten - voila, og du har Arecibo!" sier Taylor entusiastisk. Arecibo er verdens største radioteleskop på hele 305 meter og er bygd opp i en naturlig dal.
Arecibo på Månen
Illustrasjon av radioteleskop i et krater på Månen ala Arecibo (NASA)
Før dette kan bli en realitet er det flere tekniske utfordringer som må løses. Smelting av månestøv i en mikrobølgeovn her på Jorda er ikke det samme som på en Måne uten atmosfære. Men ideen er interessant: landingsplasser av smeltet månestøv, veier, mursteiner or bebyggelse, strålebeskyttelse - nyttige produkter og løsningen på et vanskelig problem på en gang.

"Den eneste grensen," avslutter Taylor, "er fantasien."