M-klasse dvergstjerner gode kandidater for liv

Det første SETI-søket fant sted allerede i 1960 da astronomen Frank Drake brukte et 25-meter stort radioteleskop til å lytte til stjernene Tau Ceti og Epsilon Eridani. Siden har flere større og mindre prosjekt i samarbeid med flere nasjoner gått sin gang uten de helt store resultatene.

Et radioteleskop er som en TV-satellittmottaker, bare større. Akkurat som at du kan stille inn spesifikke frekvenser (kanaler) på TV-en, kan man lytte til bestemte frekvenser med radioteleskopet.

SETI er kanskje mest kjent for verdens største radioteleskop som er hele 305 meter i diameter (SETI)

Så langt har vi ikke funnet noe signal, men det er da også usikkert hvor mange sivilisasjoner som finnes der ute, og hvor mange av dem som bruker radioantenner til kommunikasjon. SETI begynte tidlig med sine eksperimenter, til tross for at de første ekstrasolare planetene ikke ble oppdaget før på midten av 1990-tallet, og siden teknologien vår enda ikke er god nok, har vi så langt bare oppdaget store gasskjempeplaneter i nær bane rundt moderstjernen. Det er bare et spørsmålm om tid før vi får de rette instrumentene på plass før vi også kan oppdage Jordlignende planeter, men så langt kan vi bare gjette hvor mange som finnes.

Med så lite informasjon å gå på, har det vært vanskelig for forskerne ved SETI å bestemme i hvilken retning de skal lytte. Tanken så langt har vært at mennesket er en "normal", og at annet intelligent liv vil sannsynligvis eksistere rundt lignende stjerner som Sola.

Antallet beboelig stjerner som en funksjon av avstand fra Jorda. M dverger (rød), K stjerner (grønn), G stjerner (fiolett), F stjerner (gul) og resten av stjernene (blå). (Turnbull, Tarter)

"SETI programmene har tradisjonelt vært begrenset til stjerner som ligner på vår egen stjerne," sier Jill Tarter, direktør fir SETI instituttssenter for SETI research in Mountain View, California. "Det er tross alt den eneste plassen vi vet at liv oppsto på overflaten av en planet og som har produsert en teknologi som kan observeres over interstellare avstander."

Stjerner klassifiseres etter overflatetemperaturen. Når man plotter inn lysstyrke som en funksjon av overflatetemperaturen får man et ganske klart definerte områder med stjerner som kan deles inn i forskjellige klasser. Dette er grunnlaget for Hertzsprung-Russell diagram.

HR diagram viser sammenhengen mellom intensitet og overflatetemperatur mellom forskjellige stjerner (VitNytt)

Sola er en klasse G stjerne og SETI har til nå fokusert mest på stjernene i klasse K (litt kaldere), klasse G (som Sola) og klasse F (litt varmere). Så langt vet vi om rundt 250.000 slike stjerner. Varmere stjerner lever for kort fordi de brenner opp "drivstoffet" for raskt, mens klasse M stjerner er for svake.

Det er to hovedargumenter mot klasse M stjerner, også kallt M dverger:

De er for svake. M dverger stråler så lite at en beboelig planet må ligge veldig tett inntil stjernen for å bli varm nok. Rotasjonen til en planet så nære innpå moderstjernen vil med tiden låses inn av tidevannskrefter slik at den hele tiden vender samme side mot stjernen. Dette er tilfellet med Månen, og Merkur i vårt eget solsystem (og andre måner rundt Jupiter og Saturn). Siden mot stjernen vil være alt for varm, mens den andre siden vil være alt for kald, ikke så veldig gode forhold for flytende vann og som Tarter sier, "flytende vann er essensielt for liv, ihvertfall liv som vi kjenner det."

M dverger er også for aktive. De er kjent for å ha veldig stor solflekkaktivitet. Flarer produserer UV-B stråling, som kan ødelegge DNA, og X-rays som i store doser også er dødelig. Antageligvis vil slik stråling være like skadelig for ekstraterrestrielt liv som på Jorda.

Neste side...(2/2)