Japans ukjente asteroidebesøk

I motsetning til Deep Impact som sprengte bort deler av overflaten til kometen Tempel 1 for å undersøke kjernen, vil Hayabusa lande forsiktig å ta prøver av overflaten av asteroiden Itokawa. Mens kometer er klumper av støv og is, består asteroider av stein og metaller. I likhet med kometer er asteroider "fossiler" fra Solsystemets barndom. Prøver fra Itokawa kan gi oss informasjon om råmaterialet planetene ble laget av, og hvordan forholdene var når Sola enda bare var en protostjerne.

Romfartøyet Hayabusa går nå i bane rundt asteroiden Itokawa (JAXA)

Japan er ikke de første til å besøke en asteroide. Mariner 9 passerte Phobos og Deimos, Månene til Mars, som antageligvis er asteroider Mars fanget opp for lenge siden. NEAR Shoemaker gikk i bane rundt asteroiden 433 Eros i over ett år før den endelig landet. Landingen var kontrollert og romfartøyet sendte observasjondata i hele 7 dager før den ble slått av.

Det Japan er først ute med er å ta prøver av en asteroide og bringe dem tilbake til Jorda! Dette er ikke bare et imponerende stykke ingeniørkunst som rivaliserer prestasjonene til NASA, Itokawa vil sammen med Månen være de eneste objektene i Solsystemet mennesket har besøkt og hentet prøver fra.

Nærbilde av ionemotoren til Deep Impact (NASA)

Hayabusa har nå gått inn i bane rundt Itokawa og skal bruke to måneder på å observere, lande og ta prøver, ta av igjen og vende nesen tilbake til Jorda. Etter en vellykket nedbremsing i går, er hastigheten i forhold til asteroiden nå kun 0,25 millimeter i sekundet. Til sammenligning var den relative hastigheten mellom Deep Impact og kometen Tempel 1 over 37.000 kilometer i timen!

Hayabusa tar også i bruk den relativt nye teknologien med ionemotorer. I en tradisjonell rakettmotor brenner man drivstoff som utvikler en stor mengde "eksos". Denne eksosen sendes ut av en dyse i bunnen av raketten i kolossal hastighet som presser raketten fremover. Problemet med denne teknologien er at rakettdrivstoff er tungt, dyrt og ikke minst farlig som vi ble gjort smertelig klar over da romfergen Columbia eksploderte på vei tilbake til Jorda i 2003.

Itokawa sett fra Hayabusa den 12. september 2005. (JAXA)

Ionemotorer skyter en stråle av ladde partikler som akselererer opp til enorme hastigheter og slik dytter romfartøyet fremover. Ideen er gammel, det er akkurat samme teknologi som brukes i gamle CRT (Cathode Ray Tube) TVer.

Mens TVer skyter elektroner fra en elektronkanon, bruker en ionemotor tyngre partikler, for eksempel Xenon, for å få større kraft. Kraften er likevel ekstremt liten i forhold til en tradisjonell rakettmotor. Ionemotoren NSTAR i Deep Impact utøvde en kraft på kun 92 milliNewton, flere tusen ganger svakere enn rakettmotoren i Discovery som nylig besøkte romstasjonen ISS. Til gjengjeld er motorene enklere å bygge i tillegg til at drivstoffet varer mye lengre. Deep Impact brukte 678 dager på turen til Tempel 1, ionemotoren i Hayabusa vil drive fartøyet fremover i langt over 1000 dager før den endelig kommer tilbake til Jorda igjen i løpet av juli 2007.

Hayabusa arrives Itokawa