Artikler

Månen på en millimeter, klar ferdig gå! forts.

2006-07-16
Teorien har derimot sine begrensninger. GR kan ikke forklare hvordan subatomiske partikler oppfører seg, og kvantemekanikken kan ikke forklare gravitasjonskraten.

Newton var den første til å beskrive bevegelse i rommet, men Einstein gjorde små men store intellektuelle endringer slik at teorien fungerte over større avstander og under ekstreme forhold. Teorien bryter derimot sammen over små avstander. Den Generelle Relativitetsteorien krever at rom-tiden er jevnt og sammenhengende, mens kvantemekanikken er basert på at virkeligheten er delt opp i små kvanta, en fundamental forskjell.

Flere forskere prøver derfor å finne ut hvor, om i det hele tatt, GR bryter sammen i håp om se spor etter løsningen som kan forene GR og kvantemekanikk.
Laseren ved Apache Point Observatory
Laseren som brukes i APOLLO-prosjektet (Apache Point Observatory)
Tom Murphy leder et forskerteam i prosjektet som har fått det treffende navnet APOLLO (Apache Point Observatory Lunar Laser-ranging Operation), som vil sende en superkraftig laserpuls 20 ganger i sekundet mot reflektoren på Månen. Dette vil de gjøre hver femte dag i en periode fremover, til de har nok data for å finne avvik i GR.
Laseren peker mot Månen
Her ser vi laseren mot den (overeksponerte) Månen (Apache Point Observatory)
Lyset forplanter seg med en fantastisk høy hastighet, hele 300.000 kilometer i sekundet. Turen til Månen og tilbake igjen tar derfor bare rundt 2,5 sekunder. Laserpulsen er i utgangspunktet 3 meter i diameter og 3 centimeter tykk, men pulsen vokser i utstrekning på vei ut av atmosfæren. Ute i rommet vokser den også, men ikke like mye. Vel framme ved Månen har laserpulsen vokst til en diameter på 2-3 kilometer. Hvis reflektorene befinner seg innenfor dette området vil en liten del av fotonene reflekteres tilbake igjen. Når fotonene kommer tilbake til Jorda gjen er størrelsen på pulsen vokst til en diameter på 15 kilometer.

Neste side... (3/3)