Om nøytronstjerner, kvarkstjerner og partikkelfysikk forts.

Den sterke kjernekraften (gluoene) er svak over små avstander og sterk over store avstander, den fungerer med andre ord som et gummistrikk. Du kan lett dra kvarker litt fra hverandre, men jo større avstanden blir, jo tyngre blir det å trekke. Kraften er faktisk så sterk at ingen har noensinne sett en fri kvark uten selskap av andre kvarker.

Så tilbake til nøytronstjernene. Noen forskere tror at nøytronstjernene ikke bare er så sterke at de kan presse elektroner inn i protonene, men at nøytronene selv knuses under den sterke gravitasjonskraften slik at båndet mellom kvarkene inne i nøytronene brytes!

Nøytronstjernen EXO 0748-676 stjeler materie fra en vanlig nabostjerne. (NASA)

En annen teori går ut på at ekstreme nøytronstjerner danner et Bose-Einstein kondensat (BEC). I denne situasjonen knuses ikke nøytronstjernene helt, men de blir presset så hardt sammen at de bindes sammen og oppfører seg som en eneste stor kjempepartikkel - en stjernepartikkel!

Utrolig nok er det mulig å finne ut om en nøytronstjerne består av nøytroner eller mer eksotiske former for materie. Det er nemlig en nedre grense for hvor tett nøytroner kan pakkes sammen før de blir til et BEC eller en kvarkstjerne. Måler man massen til ei nøytronstjerne kan man derfor regne ut en teoretisk minimumsstørrelse, viser det seg at stjernen er mindre enn denne verdien, er det et godt argument for at ihvertfall noen av nøytronene har skiftet karakter.

Neste side...(3/3)