Atmosfæren forts.

Romobservatorium

Av de mest kjente romteleskopene er det Hubble som ligger "nærmest". Den går i bane 569 kilometer over havet, nesten dobbelt så langt ute som ISS, og bruker 97 minutter på en runde rundt Jorda. Hubbles oppgaver har vært å gi svar på prosessene bak ekstreme fysiske prosesser i universet, samt lære mer om universets opprinnelse. Røntgenteleskopet Chandra derimot har en sterkt elliptisk bane. Slik kan Chandra tilbringe hele 55 timer av den 64 timer og 18 minutter lange banen utenfor de skadelige van-Allen beltene for ekstra lange observasjoner, mye lengre enn hvis den gikk i lav jordbane som Hubble. På det nærmeste er den 16.000 kilometer unna, men på det fjerneste er den hele 133.000 kilometer fra Jorda, over en tredel av veien til Månen! Chandras oppgave er å studere universet i røntgenstråler (eller X-rays) som gir oss informasjon om prosesser som ofte kan være usynlige i vanlig optisk lys. Hvis banen til Chandra virker noe eksentrisk, er banen til romteleskopet Spitzer unik, det vil si, den går ikke i bane rundt Jorda. Spitzer følger etter Jorda i sin egen heliosentriske bane. Avstanden til Jorda øker med 0,1 astronomisk enhet (15 millioner kilometer) i året. Det er derfor en teoretisk mulighet for at vi møter Spitzer igjen om rundt 60 år, når Jorda har tatt innpå teleskopet med en runde. Spitzer har den utradisjonelle banen fordi den er avhengig av å ha det ekstremt kaldt. De infrarøde instrumentene kjøles ned av flytende helium og for å sikre lang levetid ble den plassert i egen bane rundt Sola, langt fra Jordas varme atmosfære.

De Fire Store. Fra venstre: Compton Gamma-Ray Observatory (CGRO), Chandra X-Ray Observatory (CXRO), Hubble Space Telescope (HST) og Spitzer Space Telescope (SST). (NASA)

Spitzer er et teleskop som gjør observasjoner i infrarødt lys. Et fjerde romteleskop som ikke er i bruk lengre er gammastråleobservatoriet Compton. Spitzer (infrarødt), Hubble (optisk), Chandra (Røntgen) og Compton (gamma) er også kjent som «de fire store» og komplementerer hverandre på en meget god måte da de tilsammen dekker et bredt spektrum av frekvenser.

En modell av James Webb Space Telescope (JWST) som etter planen skal skytes opp en gang i juni 2013. (NASA)

Det planlagte romobservatoriet James Webb Space Telescope, vil også gå i bane rundt Sola, men i motsetning til Spitzer vil den hele tiden ha samme avstand til både Jorda og Sola. Dette er mulig ved hjelp av Lagrangepunkter. JWST vil ta over for Spitzer og Hubble og er hovedsakelig et infrarødt romobservatorium med mulighet for å ta optiske bilder. Den skal studere de aller første galaksene som ble dannet etter Big Bang. Grunnen til at James Webbteleskopet skal observere i infrarødt er fordi lyset fra de eldgamle og fjerne galaksene er rødforskyvet på grunn av universets ekspansjon. Fotoner som i utgangspunktet har en bølgelende i den optiske delen av det elektromagnetiske spekteret, har blitt strekt ut i løpet at den mange milliarder år lange ferden til oss, slik at vi ser det som infrarødt.

Neste side (6/7)