Cassini halvveis

Cassini har tilbragt en stor del av tiden med å studere månen Titan. Hittil har den passert den gåtefulle månen 15 ganger. Cassini hadde til og med med seg en egen sonde, Huygens, som landet på Titan i fjor. De neste to årene vil Cassini passere nye 30 ganger.

"Vi valgte å fokusere spesielt mye på Titan fordi vi tenkte den kunne fortelle oss noe om forholdene på Jorda for lenge siden," forteller Dr. Toby Owen, forsker på Cassini-teamet ved University of Hawaii.

En kunstners bilde av Cassini i bane rundt Saturn (NASA)

"Titan er en verden frosset i tid, og vi har funnet bevis for at Jorda kan ha startet med den samme metan-ammoniakk atmosfæren som nå hersker på Titan," fortsetter Owen. "Siden vår verden ligger nærmere Sola, fikk Jorda etterhvert sjøer med vann. Det varme klimaet tilrettela en rekke kjemiske prosesser som til slutt første til dannelsen av liv. Titan er i dag fortsatt bare et frossent ekko av hvordan Jorda en gang så ut, med metan, nitrogen og små organiske molekyler. Det er på grunn av det balanserte, varme klimaet at det er vi som studerer Titan og ikke Titanere som studerer Jorda."

Månen Iapetus ser ut som en gigantisk valnøtt. Hvorfor vet vi ikke. (NASA)

Nå vil Cassini passere Titan stadig oftere. Passering nr. 16 skjer allerede 16 juli etterfulgt av 16 passeringer de neste 11 månedene. For å få til dette må sonden justeres 51 ganger for å komme inn i riktig bane.

Et annet område Cassini skal forske mer på er Saturns mystiske radiostråling. "Vi har sett av radiostrålingen til Saturn at rotasjonen til planeten endrer seg med så mye som 1 prosent på bare 10 år, og vi vet ikke hvorfor," forteller Dr. Bill Kurth ved University of Iowa. Hvis Jorda endret rotasjonshastigheten på samme måte ville dagen bli over 14 minutter lengre hvert tiende år! Cassini vil endre banen slik at den passerer rett over polene, en manøver som til ta rundt et år å fullføre. "Ved å bestemme nøyaktig hvor lang en dag er på Saturn kan vi forstå andre ting, sånn som vindhastigheter."

Månen Mimas ser ut som dødsstjernen i Star Wars (NASA)

Det er store forventninger til de fremtidige oppdagelsene på bakgrunn av oppdagelsene hittil. Huygens viste at Titan er fantastisk lik Jorda. Det er bevis for metanregn, erosjon, elver, uttørrede elveleier, mulige vulkaner og sanddyner som strekker seg flere kilometer.

Cassini har også oppdaget tre nye måner. Den fant også at månen Iapetus har en fjellkjede som går langs ekvator rundt hele månen. Fjellkjeden er på høyde med Olympus Mons på Mars, som er nesten tre ganger høyere enn Mt. Everest.

Encelladus har isvulkaner og merkelig sprekker på overflaten (NASA)

I tillegg har vi bilder av ringene med ekstremt høy oppløsning. Ved hjelp av disse bildene har vi funnet rare knuter og bølgemønster som er et samspill mellom ringer og måner. Prometheus stjeler partikler fra F-ringen og lager et gap. En av de store oppdagelsene var den spesielle overflaten og isvulkanene til Enceladus. Isvulkanene spruter ut vann fra enorme vannreservoar under overflaten og fyller opp Saturns E-ring, nesten stikk motsatt av Prometheus.

Vi kan bare glede oss i påvente av de nye oppdagelsene som kommer de neste to årene.

NASA's Cassini Spacecraft Marks Mission Halfway Point