Jupiter
Ikon Amalthea

Amalthea en klump med løse deler

2005-05-31
Jupiters innerste måne er bare en samling løse isklumper. De nye analysene er basert på observasjoner gjort av romfartøyet Galileo når den passerte den rare månen på en avstand på bare 244 kilometer den 5. november 2002. Astronomene håpet på å kunne måle massen og tettheten til månen, men den mistet radiolinken til Jorden ved passeringen for 200 skjebnesvangre sekunder. De første resultatene viste at Amalthea kanskje var lettere enn vann, men ingenting kunne slås fast.
Jupiters måne Amalthea
Bilde av Amalthea tatt i 2000 (NASA)
Astronomer har nå gått igjennom dataene på nytt og har kommet frem til at massen er litt over to millioner milliarder tonn (2.08 x 1015), Kheopspyramiden veier rundt syv millioner tonn. Ved å dele på volumet, 2.4 millioner kubikkmeter, får vi en tetthet på rundt 850 kg per kubikkmeter. Dette er 85% av tettheten til vann og 92% av tettheten til is. Usikkerheten i resultatet er 11%, men uansett er den lettere enn vann og ville flyte omtrent som et isfjell. John Anderson ved Jet Propulsion Laboratory i California, er overbevist om at månen er en løs samling med is- og steinklumper med tomrom mellom klumpene.

Normalt vil store legemer smelte sammen og tvinge frem en sfærisk form, men Amalthea er oval. Den er noenlunde rund (146x128 kilometer) men ganske lang (250 kilometer). Det kalkulerte trykket i midten av Amalthe er akkurat litt mindre enn det som skal til får å deformere is, var den litt større ville den ha jvenet seg ut og blitt rund.
Romfartøyet Galileo
Galileo i ferd med å slippe siste del av bæreraketten før den reiser utover i solsystemet i 1989 (NASA)
Opprinnelsen til månen er uklart, den kunne nemlig ikke ha blitt til der den er i dag. Banen er ganske rund og går 110.000 kilometer over overflaten til Jupiter. På denne avstanden ville isen i Amalthea ha smeltet når de andre store månene til Jupiter ble formet. Astronomer lurer derfor på om den kommer fra asteroidebeltet, Kuiperbeltet, eller en annen plass i solsystemet. Anderson foreslår at den opprinnelige Amalteha en gang har kollidert med et annet objekt i bane rundt Jupiter og at fragmentene har samlet seg til den "nye" Amalthea.