• Hydrogen og støv i Rosettatåken
• Opphavsrett:
• Nick Wright (University College London), IPHAS Collaboration

Ved enden av en stor molekylsky i Monoceros, rundt 3000 lysår unna, kan vi se mørke støvskyer i silhuett mot den lysende hydrogengassen. Dette nærbildet av Rosettatåken viser på en dramatisk måte at dette er en fødestue for stjerner, der de mørke støvskyene formes av vind og stråling fra de varme, unge stjernene. Ultrafiolett stråling fra de unge stjernene slår også ut elektronene i hydrogenatomene i nærheten. Når elektronene og atomkjernene rekombinerer sender de ut et foton med lang bølgelengde, lys med lavere energi enn det vi kan se med øyet, i form av et karateristisk mønster av spektrallinjer. I synlige bølgelengder ligger emisjonslinjene i mot den røde delen av spekteret, også kjent som "Hydrogen-Alpha", eller bare H-alpha. Dette bildet dekker 25 lysår av tåken og kommer fra IPHAS, en undersøkelse av H-alpha strålingen i Melkeveien.