Teknologi
Verdens første romfartøy drevet av solseil skytes opp i morgen
2005-06-20
Kjent fra science fiction, solseil kan vise seg å være løsningen på interstellare reiser gjennom rommet. Vanlige raketter er bundet av at de har kun en bestemt mengde drivstoff i tillegg til at de er ekstremt store og tunge. Solseil løser alle disse problemene.
Kjent fra science fiction, solseil kan vise seg å være løsningen på interstellare reiser gjennom rommet. Vanlige raketter er bundet av at de har kun en bestemt mengde drivstoff i tillegg til at de er ekstremt store og tunge. Solseil løser alle disse problemene.
 |
| En skisse av Cosmos 1 (Planetary Society) |
Første solseil i bane rundt Jorda
Klokken 21:46:09 tirsdag 21. juni skytes solseilet opp med en konvertert ICBM Volna rakett fra en russisk ubåt i Barentshavet. Kun 20 minutter senere vil den ha nådd stabil bane rundt Jorda.Den vil bruke kun 101 minutter på en runde rundt Jorda. Etter fire dager antar man at luften som kan ha blitt fanget opp i fartøyet har sluppet ut. Da er det klart for neste steg, å åpne selve solseilet.
Klokken 06:35:17 søndag 26. juni begynner solseilet å åpne seg. Til nå har Cosmos 1 rotert rundt sin egen akse 1 gang hvert 3 minutt. For å sikre at det ikke blir problemer med solseilet vil rotasjonen stoppe helt opp.
Cosmos 1 vil hele tiden ta bilder av seg selv med et Pancam kamera. Det første bildet vil bli tatt 01:39 onsdag 22. juni og deretter kommer et nytt bilde hvert 101 minutt, en gang per runde rundt Jorda. De første bildene vil bli returnert til Jorda etter en time eller to. Pancam skal også ta et bilde rett før solseilet folder seg ut for så å ta bilde men kun noen få minutters mellomrom for å dokumentere hele prosessen.
 |
| Cosmos 1 ombord Volnaraketten (Planetary Society) |
Se Cosmos 1 fra Jorda
Etter at Cosmos 1 er kommet inn i banen, vil det være mulig å se den fra Jorda. HER finner du informasjon til hvordan du finner den på himmelen, og hvordan du kan hjelpe til ved å rapportere inn hvor sterkt den lyser på himmelen.Her finner du en mengde intervju, videosnutter og animasjoner om Cosmos1
(Planetary Society)
Hvordan virker et solseil?
Solseil flyr ikke på solvinden. Solvinden består av ladde partikler som kommer ut fra Sola og er for eksempel opphavet til nordlys. Solseil skyves fremover av fotoner. Fotoner har ingen masse, men de har bevegelsesmengde. Det betyr at når et foton treffer en overflate vil det dytte flaten foran seg. Dyttet fra et foton er fantastisk lite, men så er det også fantastisk mange fotoner! Akselerasjonen er beregnet til å være ca. en halv millimeter per sekund per sekund. Gravitasjonen på Jorda er til sammenligning 9.8 meter per sekund per sekund. Det er derfor ikke store akselerasjonen, men i motsetning til vanlige raketter slipper ikke solseil tom for drivstoff. Akselerasjonen virker konstant så lenge den er direkte siktelinje til ei stjerne.Et solseil vil oppnå en hastighet på rundt 45 meter per sekund per dag. Cosmos 1 er tyngre enn et interplanetarisk seil og vil derfor ikke ha like stor akselerasjon. Dessuten vil den halvparten av tiden være i skyggen av Jorden. Fordelen med Solseil er tydelig straks vi tar tiden i betraktning. Etter 100 dager vil den ha oppnådd en hastighet på nesten 4.5 kilometer i sekundet. Etter 3 år vil den ha en hastighet på 45 kilometer i sekundet og en reise til Pluto ville ta mindre enn 5 år.
Selve solseilet er 5 mikrometer tykt og består av aluminiumsforsterket Mylar. Dette er omtrent 1/4 av tykkelsen på en tynn søppelpose. Cosmos 1 veier omtrent 100 kilo, som er ekstremt lett for et romfartøy å være. Den har 9 solseildeler, hver 15 meter langt. Tilsammen har solseilet et areal på 600 kvadratmeter.
Les mer om Cosmos 1 i morgen!