Utforskning
Slik kommer vi oss tilbake til Månen
2005-10-29
Før år 2020 skal vi være tilbake på månen. Den nye visjonen handler om mer enn å bare transportere astronauter ut i rommet, en ny romferge skal bygges fra bunnen av.
Før år 2020 skal vi være tilbake på månen. Den nye visjonen handler om mer enn å bare transportere astronauter ut i rommet, en ny romferge skal bygges fra bunnen av.
Ved å bruke det beste fra Apollo og romfergene skal NASA bygge det moderne transportsystemet for romfart. Det nye romfartøyet skal kunne fly 4 astronauter til og fra Månen, fly 6 astronauter til og fra Mars, og levere forsyninger til den Internasjonale Romstasjonen ISS. Den vil være formet som en Apollokapsel, men skal bli tre ganger større. Den har solpaneler og skal ellers bruke metan i motorene.
 |
| Det nye romfartøyet i bane rundt Månen (NASA) |
Kapselen kan brukes opptil 10 ganger. Etter å ha landet ved hjelp av fallskjermer er det bare å bytte varmeskjold, så er de klar til dyst igjen. Mens Apollo bare kunne lande langs ekvator på Månen vil den nye kapselen ha nok drivstoff til å kunne lande hvor som helst på overflaten. Den skal også kunne styres fra avstand, slik at alle astronautene kan gå ned til overflaten, i motsetning til tidligere da en astronaut måtte være igjen.
Nye sikkerhetstiltak gjør også at bæreraketten blir 10 ganger sikrere, i følge NASA. Astronauter vil bli skutt opp ved hjelp av en eneste rakettmotor med to trinn. Mellom raketten og romfartøyet (kapselen) er det en nødrakett klar til å skyte astronautene bort hvis hovedraketten skulle få problemer. Whiplash er kanskje å foretrekke fremfor alternativet.
 |
| De nye bærerakettene (NASA) |
Om bare fem år vil de nye rakettene frakte mannskap og forsyninger til den Internasjonale Romstasjonen. Planen er å ha seks turer i året. I mellomtiden vil robotekspedisjoner legge grunnlaget for en videre utforskning av Månen i 2018.
På vei mot Månen
- A fraktrakett (til venstre i bildet over) vil løfte kandingsfartøyet og en "avreiserakett" som skal fly astronautene til Månen og tilbake.
- Astronautene skytes opp med en separat rakett (til høyre i bildet over)
- Etter å ha dokket sin kapsel med landingsfartøyet og avreiseraketten, vendes nesen mot Månen.
- Tre dager senere har mannskapet kommet inn i bane rundt Månen. De fire astronautene går inn i landingsfartøyet og forlater kapselen som vil forbli i bane.
- Etter syv dager på Månen bruker astronautene en del av landingsfartøyet til å skytes opp fra Månen igjen. Etter å ha dokket med kapselen reiser de tilbake til Jorda igjen.
- Etter en rakettoppbremsing droppes varmeskjoldet og fallskjermer bringer kapselen trygt ned på landejorda.
Videre ut i verdensrommet
Med minst to Måneturer i året vil det straks bli aktuelt med en permanent base på Månen. Mannskapet vil oppholde seg i lengre perioder av gangen og nyttegjøre seg av ressursene som finnes på Månen, mens landingsfartøyet henter stadig mer kargo fra Jorda. Til slutt vil det nye systemet åpne for å ha seks astronauter permanent på månen med skift på seks måneder.Hvor månebasen skal plasseres er allerede et hett tema. Sørpolen virker som en god kandidat på grunn av store forekomster av hydrogen i form av vannis, og god tilgang til sollys. Slike prosjekter gjør det lettere å fortsette til Mars.
