Ny dateringsmetode bruker kosmisk stråling

Galaktiske eksplosjoner som supernovaer slipper løs enorme mengder høyenergiske atomer. Kosmiske stråler treffer Jorda hele tiden. De små partiklene sprenger seg vei gjennom atmosfæren og i ned i jordskorpen, men på veien forandres de til nye partikler. NSF har bevilget nesten 40 millioner kroner over fem år til geologer som skal måle mengden av de transmuterte atomene i jordskorpa. EU bidrar med oppunder 30 millioner kroner gjennom Marie Curie-programmet til et fireårsprosjekt i et samarbeid mellom Nederland, Slovakia, Sveits og Storbritannia.

Supernovaer sender ut enorme mengder energi i form av kosmisk stråling som setter spor i jordskorpen (NASA)

"CRONUS vil være til nytte innen flere fagområder," forteller Herman Zimmerman, direktør ved NSFs divisjon for geovitenskap. "Det være seg geomorfologi, tektonikk, vulkanologi, hydrologi, geologi eller paleoklimatologi. Hver og en trenger en bedre forståelse av tidsforløpet i jordskorpen."

"Muligheten til å datere forandringer i landskapet ved hjelp av kosmiske partikler har allerede revolusjonert vår forståelse av prosessene i Jorda," forteller Tibor Dunai ved Vrije universitet i Amsterdam, Nederland. Kraftig kosmisk stråling trenger bare få meter ned i jordoverflaten. Ved å måle forskjellene i rester etter kosmisk stråling kan man beregne når geologiske hendelser som jordskjelv og vulkaner fant sted. Metoden kan også si noe om hvor raskt elver eroderer jordoverflaten.

Geologists Use Particles from Galaxy's Far Reaches to Understand Processes at Earth's Surface