Kjempestjerne funnet

Stjerner kommer i mange varianter. Stjerner varierer i overflatetemperatur, lysstyrke, livslengde, størrelse og det som avgjør om ei stjerne er en hvit og varm dverg eller en rød og kald kjempe er massen.

Et bilde av Betelgeuse tatt av Hubble. (Andrea Dupree (Harvard-Smithsonian CfA), Ronald Gilliland (STScI), NASA and ESA)

Massive stjerner lever et kort og temperamentfult liv. I begynnelsen brenner de hydrogen om til helium i et kjempetempo som tømmer hydrogenlageret på kun få millioner år. Når hydrogenet tar slutt øker temperaturen og det er heliumet sin tur til å brennes til tyngre stoffer. Tyngre stoffer krever høyere temperaturer og hvis stjernen er massiv nok kan den fortsette prosessen helt til jern. Jernatomer markerer skillet mellom grunnstoff som gir (lettere elementer) og krever (tyngre elementer) energi under fusjon. Resultatet er at stjernen kollapser og går supernova. Hver epoke tar stadig kortere tid og alt dette bestemmes av hvor stor stjernen er i utgangspunktet.

I den andre enden av skalaen har vi dvergstjerner. De er små og brenner hydrogen mye saktere enn de røde kjempene, derfor lever de også lengre. Noe til ettertanke for treningsnarkomane? Mens kjempestjerner kan oppstå og eksplodere innen få millioner år, kan dvergstjerner leve i milliarder av år. Mange av de minste stjernene i universet ble skapt i universets barndom og kommer til å leve i mange milliarder år enda. Les mer om stjernetyper og Hertzsprung-Russel diagram i Avstander i universet Del II.

Gregor Rauw, Liege Universitet i Belgium, har funnet to superkjemper som går i bane rundt hverandre. Hver stjerne har en masse på 80 ganger solens og har knust den tidligere rekorden på rundt 60. Til tross for at stjernene antageligvis er over 1000 ganger større enn Solen, kretser de rundt hverandre en gang på bare 3.7 dager!

Forskere tror at de første stjernene var kjempestjerner, mye større enn kjempestjernene vi ser i dag. De største stjernene vi kjenner til i dag er rundt 60 ganger så massive som Solen og flere hundre ganger større i volum. Et eksempel er Betelgeuse i stjernebildet Orion (venstre skulder) som er 50 ganger så massiv og 700 ganger så stor.

Nye teorier foreslår at det i universets barndom fantes stjerner med 200-300 ganger massen til Solen. Før stjernene ble til var universet stort sett ei suppe av lette gasser som ekspanderte og ble stadig kaldere. Vi har derimot funnet indikasjoner på at temperaturen plutselig økte kraftig når universet var omtrent 200 millioner år gammelt. En av forklaringene kan være superkjempestjerner som levde kun i et kort tidsrom og som eksploderte i fantastiske supernovaer som varmer opp området rundt seg. Teorien er dessverre for svak til å gi klare svar uten at vi vet mer om massen og størrelsen til disse kjempestjernene.

Størrelsen på de nyoppdagede stjernene er nå bekrefted av en uavhengig gruppe ledet av Aleceste Bonanos ved the Harward-Smithsonian Center for Astrophysics i Cambridge, Massachusetts.

"Disse er de mest massive stjernene som er målt med akseptabel nøyaktighet og er veldig nyttige i de teoretiske modellene," forteller Bonanos. Det kan finnes enda større stjerner som bare venter på å bli oppdaget. Vi har allerede et par kandidater som kan veie så mye som 200 ganger mer og som er flere tusen ganger større enn Solen, men målingene er enda usikre.

Astronomers reveal biggest stars yet seen

(NewScientist)