Mars
Article image

Is på Mars, extremofilt liv på Jorden

2005-02-24
Hold hodet kaldt, sensasjonell journalistikk i sikte!
VitNytt er i besittelse av et dokument fra magasinet Nature med publiseringsforbud. Nyheten skulle komme i Nature i Mars. New Scientist har publisert nyheten og hevder at dokumentet de hadde var fri til bruk.

Vi vil ikke kommentere hvem som har gjort hva i denne saken, men det er ihvertfall ingen vits å vente med nyheten nå som "katten er ute av sekken". La oss komme til sakens kjerne:

Tegn på pakkis under overflaten på Mars

La oss først si at det allerede er funnet tegn på is på Mars i 2003.

Det er ikke derfor denne nyheten er en nyhet.

Det er to grunner til at dette er en nyhet: at det er pakkis nær overflaten, og at det er pakkis nær overflaten.
Article image
De platelignende formasjonene på Mars varierer i størrelse fra 30 meter til større enn 30 kilometer. (ESA/DLR/F U Berlin/G Neukum)
Nei, du ser ikke dobbelt.

At det er pakkis ved overflaten, spesielt så langt sør som ekvator, betyr at det kan finnes is andre steder også. At det finnes is ved polene er litt mer forventet enn å finne vann andre steder. Sammen med tidligere oppdagelser av de to robotkjøretøyene Opportunity og Spirit, som har kjørt rundt på Mars i over et år nå, kan vi nå slå fast at Mars en gang har hatt flytende vann. Det kan også se ut at det var mye vann. Pakkisen som er funnet kan være toppen av... isfjellet... på et 800km ganger 900km stort frossent hav som er 45 meter dypt.

Det at pakkisen i det hele tatt eksisterer er et annet mysterium. En teori går ut på at den er dekket av vulkansk aske. Isen burde nemlig ha fordampet og forsvunnet ut fra atmosfæren for lenge siden. Og her er nyhet nummer to: det kan ha vært nylig geologisk aktivitet på Mars.

Hvordan finner man alderen på overflaten av en planet? Det er ganske enkelt, tell hvor mange krater du finner! Jorden har få krater mens månen har mange. Grunnen er ikke at Månen blir truffet oftere, men snarere at Jorden har en geologisk aktivitet som stadig "skifter" ut overflaten. Kratere har derfor forsvunnet i kontinentalplatedriften gjennom tidens løp, men siden Månen er geologisk "død", vil antallet kratere bare øke og øke.
Området med pakkis på Mars er estimert til å være 5 millioner år gammel. Det har de funnet ut ved å telle krater. I desember i fjor tok Mars Express bilder av Mars med tegn på vulkans aktivitet for få millioner år siden. Pakkisen er nok et tegn på at Mars nylig har vært geologisk aktiv. Hverken Oppourtunity eller Spirit har målt aktivitet - hvis det enda er geologisk aktivitet på Mars er den sannsynligvis svært avtagende.
Article imageLegg likevel merke til at det er snakk om tegn på en frossen sjø. Det er enda ikke bevist.

Ved å se på andre nyheter om Mars i media får vi lett inntrykk av at enhver nyhet om Mars inneholde noe om muligheten for liv.

Nedfrossede organismer funnet i Alaska

Mikroorganismer som har vært nedfrosset i over 32.000 år kom til live med en gang etter å ha blitt tint opp. Forskere lette etter "extremofilt" liv i tunneler nord i Alaska.

Fra før kjenner vi til flere former for extremofilt liv.
  • Alkalifil: En organisme som stortrives i ekstremt basiske miljø med pH-verdi på 9 og høyere.
  • Barofil: En organisme som stortrives i miljø med høyt trykk.
  • Endolittisk: En organisme som lever inne i stein.
  • Hypolittisk: En organisme som lever inne i stein i kalde ørkener.
  • Acidofil: En organisme som stortrives i ekstremt sure miljø med pH-verdi på 3 og lavere.
  • Halofil: En organisme som krever ekstreme saltkonsentrasjoner for å leve (minst 0.2M).
  • Thermofil eller Hyperthermofile: En organisme som har optimale forhold når temperaturen stiger over 80 grader Celsius.
  • Oligotrof: En organisme som trives best når det er mangel på næringsstoffer (en ekte asket).
  • Psychrofil: En organisme som har optimale forhold under 15 grader men aldri over 20 grader Celsius.
  • Toxitolerant: En organisme som er ekstremt tolerant mot "gift" som for eksempel benzen og radioaktiv stråling.
  • Xerotolerant: En organisme som overlever på kun litt vann. For eksempel ekstremt halofile eller endolittiske organismer.
Nå må vi altså føye til organismer som kan fryses ned i tusenvis av år og fortsatt overleve. Organismene i Alaska er heller ikke avhengig av oksygen. Hvem sa at liv er skjøre ting?