Gravitomagnetiske felt og gravitoner oppdaget ved hjelp av Londonmomentet

Akkurat på samme måte som at elektriske ladninger i bevegelse skaper et magnetisk felt, vil en masse i bevegelse skape et gravitomagnetisk felt. Ifølge Einsteins Generelle Relativitetsteori skal denne gravitomagnetiske feltet være neglisjerbart, så lite at det burde være umulig å oppdage. Martin Tajmar og Clovis de Matos et. al. har målt effekten i et laboratorium.

Eksperimentet benytter seg av en ring av superledende materiale som roterer opp til 6500 ganger i minuttet. Vanlige ledninger, som f.eks. kobberledninger, har en elektrisk motstand som svekker den elektriske strømmen som går gjennom den. En superleder har tilnærmet null elektrisk motstand, den er en perfekt leder. Problemet er bare at dagens superledere må kjøles ned til mange minusgrader før den elektriske motstanden blir liten nok. Superledere i romtemperatur er et enormt felt innen forskningen i dag i fysikk.

En roterende superlederring induserer et ikke-newtonsk gravitasjonsfelt. (ESA)

Uansett, en superlederring som roterer vil produsere et utrolig svakt magnetfelt, det såkallte Londonmomentet. Londonmomentet ble oppdaget av den tyske fysikeren Fritz London på 1930-tallet. Når superlederen roterer vil de negativt ladde elektronene rotere litt saktere enn positivt ladde particler. Dette skaper en liten strøm, som genereret et svakt magnetfelt.

Neste side (2/3)