Discovery fra null til 28968 km/t på 8 minutter og 40 sekunder

Romfergen, to hjelperaketter og den enorme eksterne drivstofftanken veier 2053 tonn, og denne monstermaskinen når en hastighet på 160 kilometer i timen på 8 sekunder, ikke ulikt en vanlig personbil. I motsetning til personbiler beveger romfergen seg vertikalt, og når en hastighet på 1600 km/t etter et knapt minutt.

Her ser vi de tre hovedmotorene på selve romfergen (NASA)

To minutter etter lift-off blir hjelperakettene koblet fra og faller 45 kilometer ned til bakken, romfergen har da en hastighet på 4800 km/t. Hjelperakettene bruker fallskjermer til å dempe fallet og lander 20 mil fra kysten hvor NASA henter dem inn for gjenbruk.

En romfergemotor testes ut (NASA)

De tre motorene på selve romfergen har full gass hele veien til de når banehøyden. Hver av de tre hovedmotorene kan gi en kraft på 1,8 millioner Newton. En vanlig bil har gjerne et par hundre newton ved optimalt turtall. Hele turen varer i 8 minutter og 40 sekunder og konsumerer 1,9 millioner liter med drivstoff. Det tilsvarer mengden i et lite badebasseng hvert 25 sekund.

Drivstofftanken veier rundt 30 tonn (NASA)

Drivstoffet består av flytende hydrogen som holder en temperatur på minus 252 C og flytende oksygen. Når de to blandes og antennes får de en temperatur opp mot 3300 C, høyere enn kokepunktet til jern!

Under de to første oppskytingene var drivstofftanken malt hvit. Det gjorde imidlertid til at drivstofftanken ble unødvendig tung, og nå fargen i naturlig oransje. (NASA)

Når Discovery kommer inn i planlagt bane slås de tre hovedmotorene av, en hastighet på 8 kilometer per sekund er nok til å holde riktig høyde uten å falle ned igjen. Romfergen bruker nå 44 mindre raketter til å justere banen optimalt, den skal tross alt dokke med den Internasjonale Romstasjonen og det krever små feilmarginer.

WikiPedia: Space shuttle main engine
WikiPedia: Space Shuttle external tank