Romsonder
Ikon Deep Impact

Deep Impact: de harde fakta

2005-06-15
I USA er "alt stort" og hva passer da bedre enn å sende av gårde en 372 kilo tung kobberklump mot en komet på selveste nasjonaldagen? Prosjektet startet for 6 år siden og vil være over i et øyeblikk.

Vi tar en nærmere titt på hva som vil skje og om den vil være synlig fra Norge.
Romfartøyet Deep Impact består av to deler; en "flyby"-del på størrelse med en liten bil som skal ta bilder og en "impactor"-del som skal kolliderere med kometen. "Flyby"-delen har to kameraer. Hovedkameraet er et "High Resolution Instrument" (HRI) med en linse på nesten 30 centimeter i diameter. Den vil ta bilder av kollisjonen med en oppløsning på rundt 2 meter. Den har også mulighet til å ta bilder i infrarødt.

For noen dager siden ble det kjent at HRI ikke kunne fokusere skikkelig. Tanken på at hele prosjektet skulle være mislykket var tung å svelge, men heldigvis finnes det en løsning - en matematisk operasjon kalt dekonvolusjon. Det er en kjent metode i bl.a. signalprosessering der man forsøker å separere det "forstyrrede" signalet til et ønsket signal, og en støy-del. Dessuten er flere øyne vendt mot kometen som vi vil se senere.
Deep Impact
Artists fremstilling av sammenstøtet ( Dale Rutter, Seattle Art Institute)
I tillegg til HRI har "flyby"-delen også et "Medium Resolution Instrument" (MRI) som skal ta oversiktsbilder av hele kometen. Oppløsningen er beregnet til å være oppunder 10 meter. "Impactor"-delen har også et "Impactor Targeting System" (ITS) som er nesten identisk til MRI og skal styre Impactoren mot kometen.

24 timer før møtet vil delene separeres. To timer senere vil "Impactoren" våkne og foreta justeringer slik at den havner rett foran kometen Tempel 1. "Flyby"-delen vil sakke akterut og plassere seg i forhold til kometen. Den 2 meter store "Impactoren" vil så bokstavelig talt bli brutalt overkjørt av den 14 kilometer lange og 4 kilometer tykke kometen. Ved passering vil "Flyby"-delen bruke skjold for å beskytte seg mot støv og større rester etter kollisjonen. Den vil så passere under kometen på en avstand på rundt 500 kilometer før den snur seg og tar de siste bildene.

Kollisjonen vil utløse like mye kinetisk energi som en bombe på 5 tonn TNT. Tempel 1 er likevel så stor at hastigheten vil endres med bare 0,36 millimeter i timen. Det er derfor ingen fare for at banen skal endres slik at den står i fare for å treffe Jorden.

I dag har kometen en lysstyrke på rundt mag 10, 40 ganger svakere enn det vi kan se på en mørk natt under ideelle forhold. Ingen vet sikkert hva som vil skje under kollisjonen, men astronomene tror at materialet som slynges ut vil lyse opp og nå en lysstyrke på mag 6, akkurat på grensen av det vi kan se. Kollisjonen vil finne sted klokken 07.52 norsk tid. Kometen er da i nærheten av stjernen Spica i konstellasjonen Virgo. Dessverre er Spica og kometen under horisonten sett fra Norge på dette tidspunktet. Den vil komme opp i øst kl 14.30, men da er det for lyst til at vi kan se noe som helst. Dette er dårlige nyheter for hobbyastronomer som nok ville ha gitt både en arm og en fot for å kunne sett nedslaget "live".
Halleys komet
Halleys komet tatt av romfartøyet Giotto ved passeringen 13. mars 2001 (ESA)
Prosjektet har vært under planlegging i hele 6 år men selve hendelsen vil være over i løpet av et sekund. NASA tar ingen sjangser og har også tenkt å bruke romteleskopene Hubble, Spitzer og Chandra samt over 30 bakkebaserte teleskop for å få størst mulig utbytte. Hubble er hovedsakelig et optisk teleskop som tar bilder i vanlig lys, mens Spitzer tar bilder i infrarødt og Chandra i X-ray (røntgen). Ved å kombinere observasjonene håper astronomene å forstå mer av hva kometer består av.

Kometer er rester fra solsystemets barndom, som er et mysterium i seg selv. De står hovedsakelig av is, men vi vet ikke helt sikkert hva som skjuler seg under overflaten. Sammenstøtet mellom "Impactoren" og Tempel 1 vil antageligvis skape et krater på størrelse med Ullevaal stadion. Er materialet kometen består av bløtt nok kan det til og med hende det ikke blir noe krater, bare et stort "svupp" når "Impactoren" forsvinner inn i kometen. Hvis materialet derimot er hardt, kan det bli et kjempekrater og materiale vil bli slynget utover. Ved å se på materialet som slynges ut i forskjellige bølgelengder (optisk, infrarødt og x-ray) kan vi bestemme hva det består av.
Her kan du se en meget bra animasjon av sammentreffet:
Side med animasjon av kollisjonen
(NASA)

Her er et faktisk eksperiment med en luftkanon som skyter et lite prosjektil mot en overflate som vi tror ligner overflaten på kometer:
En ekte høyhastighetskollisjon
(NASA)


Pressemelding
(NASA)

SPEKTAKULÆR KOMETHENDELSE
(Astrofysisk Institutt)

Deep Impact Overview: By The Numbers
(Space.com)