Antallet kjente Einsteinringer firedoblet

Forskerteamet fant totalt 19 "gravitasjonslinsede" galakser derav åtte er Einsteinringer - kun tre slike ringer har vært kjent hittil.

I en gravitasjonslinse bøyes lyset fra en fjern galakse rundt et massivt objekt på vei mot Jorda. Som vi nettopp kunne lese, former objekter rommet rundt seg gjennom gravitasjon. Lyset følger kurvingen til rommet, og bøyes derfor av ved massive objekter. Hvis linsen er tilstrekkelig kulerund og jevn vil bildet av galaksen i bakgrunnen bli en ring. Som regel er linsen ujevn, som for eksempel for en galaksegruppe og da vil bildet av galaksen i bakgrunnen brytes opp i flere bueelementer.

En Einsteinring oppstår når de to objektene ligger på en rett linje sett fra Jorda og der selve linsen er tilstrekkelig jevnt fordelt i rommet (VitNytt)

I virkelighetens verden er det sjeldent med Einsteinringer. Somregel er de to objektene litt forskjøvet i forhold til hverandre, slik at Einsteinringen brytes opp i mindre deler (VitNytt)

Det mest berømte eksempelet på en gravitasjonslinse er Abell 2218.

Galaksehopen Abell 2218 er så massiv at den fungerer som linse for flere forskjellige galakser i bakgrunnen. (NASA/HST)

I tillegg til å produsere rare former gir gravitasjonslinser verdifull informasjon om distribusjonen av mørk materie i elliptiske galakser og galaksergrupper. Mørk materie er en usynlig og eksotisk form for materie som enda ikke har blitt observert direkte. Ved å lete etter mørk materie i galakser håper astronomer å lære mer om hvordan galakser dannes og hvordan den mørke materien spilte en rolle i det unge universet.

De åtte nyoppdagede Einsteinringene. (NASA, ESA, og SLACS Survey team: A. Bolton (Harvard/ Smithsonian), S. Burles (MIT), L. Koopmans (Kapteyn), T. Treu (UCSB), og L. Moustakas (JPL/Caltech))

De nyoppdagede linsene kommer fra et pågående prosjekt kallt Sloan Lens Survey (SLACS). Forskergruppen ledes av Adam Bolton ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i Cambridge, Massachusetts, og Leon Koopmans ved Kapteyn Astronomical Institute i Nederland. De så spesifikt etter galakserpar som lå på en rett linje fra Jorda der avstanden til galaksen i forgrunnen var like stor som avstanden mellom galaksene.

"Ved å studere disse og andre gravitasjonslinser flere milliarder år tilbake i tid kan vi finne ut om distribusjonen av usynlig og synlig materie forandrer seg gjennom tid eller ikke," sier Koopmans. "Med denne informasjon kan vi teste den gjeldende teorien om galaksedannelse - at de bygges gjennom kollisjoner mellom mindre galakser."

HUBBLE, SLOAN QUADRUPLE NUMBER OF KNOWN OPTICAL EINSTEIN RINGS